LIV SOM GRESK ORTODOKS?


Fra Hydras "nye verden"! (foto; Spilios Spiliotis.)

I grunnen er livet en underlig greie, ringer sluttes. 16 år gammel gikk jeg ut av Statskirken i protest, i dag har jeg ringt den ortodokse for å snakke med dem! Fikk følelsen; jada. Det gjør jeg. Og i dag fikk jeg spørsmål om 1. mai; blir du med på 1. mai-frokost i FTTF`s lokaler. Ifjor frynte jeg på nesen, men i dag; jada. Det gjør jeg. Så er det det med kirken? Hvis jeg blir med lett der, blir jeg da ... from? Neppe. Blir vel den samme drittsekken/sjarmøren/ sjarlatanen som før. Blir jeg da gudeligheten sjøl? Neppe det heller, sjøl om statskirken ble forlatt engang var det av andre grunner enn barnetroen, den er der inne et sted. Kan du virkelig tro på noe så gammelt og utdatert? Vel, jeg har vært inne på fortidens forelesning til Trond Berg Eriksen; religion bygger sannsynligvis på en naturfilosofi som regjerte på Jesu tid, og da kan jeg "tro."


Vakre stedet mitt, Hydra. (foto; Spilios Spiliotis.)
 

        Men det skjedde noe under påskeaftens midnattsmesse, noe som lignet på å "komme hjem," ikke bare på basis av tro eller ikke. Det var samtidig konturer av et fellesskap der, et snitt av en hverdag jeg ikke finner så lett her. Glorifisering? Kan hende. Men det er både pluss og minus der inne også. Sikkert. Kanskje det er slik jeg ofte føler det; samtidig som jeg faller "litt utenfor" på Hydra, føler jeg at jeg glir lett inn i den greske dagen. Ingen endring i mitt liv dette, jeg har alltid vært innflytter ett sted. Kanskje det er slik at jeg søker kirken her for å fullføre det greske i meg? Frommere blir jeg neppe. Øl og vin kommer nok til å fortsette å flomme på slike dager, London Pub stamstedet; kanskje jeg blir greker i Norge? Jeg ringte i hvert fall i dag. Ingen tok telefonen. Men i morgen?

REISETIPS HELLAS; SPORADENE.

http://REISETIPS HELLAS; 

http://SPORADENE.


Skiathos. (www. wikipedia.)
 

Et lite pusterom bare, men var det noen der ute som undret seg litt; hvor ble det av alt sammen? Jeg ser jo, på vei inn i bloggen, på en oversikt at noen leser f.eks. om; Øy nr. 17; KHALKI. Og det er bra, for det har kommet frem innlegg om at folk ønsker å reise innom både der og der underveis. Og det er det som er meningen, la de små og glissent befolkede få en sjanse, de har noe helt annet å by på enn nattklubber og fine strender. For meg var det meningen kun å gi litt informasjon rundt De Saroniske Øyer da jeg var så lei av alle spørsmål om hvor det lå etc. Så kom måtene å skrive det ut på, historie om Xerxes og antikken kom inn, 2. verdenskrig, jeg fortsatte med Dodekanesene ... som endte i diskusjon. Mange vakre øyer traff jeg på, lyst til å besøke dem, spesielt Arki og Khalki bor også i meg. Men ... Jeg fortsetter med SPORADENE!


Skopelos. (www. wikipedia.)
 

        Må jo lære mer om alle disse øyene, vet dere. SPORADENE; gresk øygruppe som ligger langs østkysten av Hellas, nordøst for øya Euboia, Sporadene består av 24 øyer hvorav 4 er bebodd; Øy nr. 1; Alonissos. Øy nr. 2; Skiathos. Øy nr. 3; Skopelos. Øy nr. 4; Skiros.

ETYMOLOGI;

"Sporadene" betyr "de spredte" og ble fra antikken benyttet om alt utenfor den sentrale øygruppen Kykladene. ADMINISTRASJON;

Sporadene er delt i to regioner; Thessalia (de fleste øyene) og Sentral-Hellas (Skiros og noen få ubebodde øyer.) Sporadene er underinndelt i tre kommuner; Alonissos. Skiathos. Skopelos. Og jeg? jeg går i gang med det samme, koser meg og ... 

OJ. EN MATBLOGG!


Røkt kolje med eggesmør. (www. Matprat.)
 

Det må være tid til ettertanke mht. mat. Man omgir seg med mye fancy, jeg opplevde jo nå nettopp å måtte LETE for å finne en norsk fiskerett som heter "røkt kolje." Hva det skyldes vet jeg ikke helt, det er mulig at hyse er vanskelig å få tak i. Men det er også mulig at det ikke selger, at nordmenn trekker seg unna, "det smaker vondt," man "foretrekker pizza og enklere mat," "Fjordland, takk." Selv skal jeg i dag ha blodpudding til middag. JEG er vandt med det, men når jeg forteller det ute får jeg som oftes vite at det er "umat"! Man spiser ikke slikt svineri, det man heller går til er indrefilet, koteletter, innmat av dyr, mens blodpudding faktisk er et sammensurium av alt dette. Det er rent underlig å høre at man skriker etter "kortreist mat" og samtidig går bort fra bondekosten. Jeg burde kanskje ikke snakke, jeg som kommer fra Vestlandet, der all fisk som ikke kom direkte fra havet var ufisk!


Rakørret, mmmmmmm .... (www. Trillemarka.)
 

        En historie her; Mine salige svigerforeldre kjøpte hytte på Venabufjellet, og skaffet seg selvfølgelig venner i Gudbrandsdalen med oss "på slep." En dag skulle en av disse feire 70-års-dag, og hva gjorde hans familie da? Inviterte alle venner til koldtbord og delikatesser fra dalen. Min svigermor holdt kurs i dannelse for meg før selskapet; man skulle spise av alt man ble budt, sånn var man dannet og høflig. Jaja. Jeg var derimot nysgjerrig på hva jeg skulle få smake for første gang. Der ... fant jeg RAKØRRET og rømme! Der ble jeg FORELSKET I ... rakørret og rømme. Som i søvne gikk jeg frem og tilbake, frem og tilbake, frem og tilbake fr ... Det var bare rakørret for meg, og svigermor ble rødere og rødere av skam! Bygdefolket derimot stirret forundret på min døve gang, jeg skulle jo "ikke like sånn fisk, jeg som kom fra "ferskfiskområde"!" Mens jeg altså falt pladask, og elsker det ennå!



(www. Rema 1000.)

        Mye rart har jeg opplevd mht. mat, men hvis det er slik at enkel, norsk bondekost skal forsvinne fra butikkene fordi folk ikke "liker den," og derfor ikke kjøper, bør man kanskje slå på tromma og gjøre noe? Mine få stykker fant jeg gjemt, klint usynlig ned langs siden av fryseren. Men det var ikke måte på hvor mye "torskeloins," "skreiloins," "loins av laks," og "86 % fisk" man kunne få! Det er noe galt her et sted. 

EN LITEN HISTORIE ...FRA KRETA ...


Stalis, Kreta.

Fra 1977-81 var jeg ofte på knær, alene. Samme tid, samme sted. Alltid Stalis, kameraten min Kostas m/familie, alltid Kostas taverna. -82 gikk bryllupsreisen til Stalis! Men så kom 1983, og kona og jeg bodde i telt ved ... Kostas taverna! Dog; som det seg hør og bør skaffer man seg venner før så mange år hadde gått, av dem var altså Martin og Bianca som kom hvert år. Dette året kom Bianca først senere, så Martin var der med en kompis Hartmudt! Og Hartmut var en stor, kraftig, tysk og meget munter fyr.

        Så var det som så; en vakker dag satt jeg og min kone som var liten, men grovt bygget og meget rund, sammen med Hartmut og Martin ved et bord og pratet på tysk, må vite. Alle var iført badeklær, og hva praten gikk på husker jeg ikke. Men med ett sa min kone;

"En gang da jeg var ganske ung ... " ("Einmal wenn ich ganz jung var ...")

" ... da var du lang, tynn og heslig!" kom det kjapt fra Hartmut.

Først ble det stille.

        Så kom krampelatteren.

Så var verden med ett annerledes ...

EN SØT HISTORIE ...


Lulu`s taverna MED MEG PÅ PLASS, (kaffe), til venstre for døren! (Gubba!) (www. Kalimera.)
 

... er det vi av og til bedriver, Erini på tavernaen og jeg. Til vanlig er det bordet til venstre for døren som er mitt, (som på bildet!) Fra der har man godt utsyn om man ser noen som skal gå. Men så er det dager da noen andre VIL (!) sitte der, da hender det ofte jeg må ett bord til side, det under det åpne vinduet. En slik, rolig kveld kom plutselig Erini i vinduet bak meg og plutselig spiller vi ... Shakespear! Der sitter jeg og spiser, gemyttene blant folk er veldig rolig, da skjer det plutselig; Erini kommer i vinduet, barmfager og rund stønner hun;

"Ooooooh Romeo! My Romeo!" Armene hennes flagrer i vilden sky!

Og jeg nedenfor stønner likedan;

"Oh Juliet. (og vrenger) Oh thee thy art, oh Juliet." (Er egentlig Juliet som sier det.) Morsomt har vi det, det er alltid noen måpende tryner rundt oss, hakaslepper til tusen, og raske blikk over enkelte bord;

"Er de gær`ne her, eller?"

Men vi får ofte en god, liten latter av reaksjoner.

REISETIPS HELLAS; DODEKANESENE; Øy nr. 18; PSERIMOS

 

http://REISETIPS HELLAS; DODEKANESENE; 

Øy nr. 18; PSERIMOS.


Pserimos. (www. Kalimera.)

Enda en øy for ro og fred, øya Pserimos i kommunen Kalymnos. Den ligger mellom øyene Kalymnos og Kos utenfor kysten av Anatolia i Tyrkia, og er Kalymnos` kommunes nest største. Korteste avstand til Anatolia er i nordøst. Pserimos er 7,5 km. lang og 2,5 km. bred, samlet areal på 14,165 kvadratkilometer med 130 innbyggere. Fremste næringsvei er i dag turisme for feriegjester som er tiltrukket av dens avsidesliggende lokalisering. Det er mange strender, og vertshus som tilbyr overnatting.



 

        TRANSPORT. Det går daglige ferjer fra Pothia på Kalymnos, cruiseskip har også anløp her.


Pserimos havn.
 

        HISTORIE. Lite. I henhold til Homèr var Pserimos en del i gruppen ledet av Feidippos og Antipos. Siden oldtiden har øya vært kjent for sin produksjon av kapers. Nå er det mer oliventrær som gjelder, 6000 er plantet utenfor byen. Innbyggerne lever mest av fiske og turisme. I en av buktene driver de også oppdrett av fisk. Kunne det tenkes at du besøkte et så stille sted? Her har du alle muligheter til å bli kjent med folket.

REISETIPS HELLAS; DODEKANESENE; Øy nr. 17; KHALKI

 

http://REISETIPS HELLAS; DODEKANESENE;

http://Øy nr. 17; KHALKI.


Emborio. (www. Web. Diary.)
 

En øy for den som misliker masseturisme; Khalki. Khalki har et areal på 37 kvadratkilometer, kystlinje på 34 km. Den er en av de minste bebodde i øygruppen. Øya har en fast befolkning på 330 individer mens folketelling i 2011 viser 478. Samfunnet er delt i to havner, Khori (landsbyen) og Emborio (havnen.) Landsbyen Emborio har en naturlig havn samt noen nyklassiske bygninger i to og tre etasjer samt bysantinsk kirke. Det finnes mer enn 360 kapeller og levninger av en festning fra middelalderen. Det finnes ingen masseturisme på øya, men noen finner frem, mye av det tradisjonelle livet lever fortsatt. 


Kart Dodekanesene. (www. Wheater.forecast. com.)
 

TRANSPORT; øya ligger 6 km. vest for Rhodos. Khalki har ingen flyplass, men det går jevnlig ferge fra Rhodos. 


Emborio ved solnedgang. (www. Vagabond.)
 

BESKRIVELSE; Khalki er fjellrik, og navnet henviser til at det en gang ble drevet gruvedrift av kobber her. Øyas hovedveg, den eneste veien, går til og fra havnen i Emborio hvor det står en byste av Alexandros Diakos, første greske offiser som falt under forsvaret av Dodekanesene under den 2. verdenskrig. I innlandet ligger en korsfarerfestning i ruiner. HISTORIE; referansene er få og ligger helt under Rhodos, og Khalki har vært bosatt siden forhistorisk tid. På 600-tallet ble øya tatt av muslimer. men frigjort i 825. I 1204 ble den tatt av sjøfarere fra Venezia og Genova. På 1300-tallet ga St. Johannesridderne øya til Assanti-familien, i 1523 kom Det Ottomanske Rike og beholdt øya til 1912. Khalki deltok i Frihetskrigen 1821-32, men ble ikke forent med Hellas før i 1948. Under 2. verdenskrig slåss Khalki mot aksemaktene, fascistiske Italia og nasjonalsosialistiske Tyskland, kom under de fleste, før de ble frigitt Hellas i august 1948. Havnen Emborio er i dag eneste faste bosetning, og ble grunnlagt på 1800-tallet.


Emborio havn. (www. Pinterest.)

(booking; https;//www.booking.com/Greece/Halki Island.)
 

FRA HYDRAS GAMLEBENK ...



 

I en lumbagotid var den kanskje ikke helt fra Hydras gamlebenk denne historien heller, men dog fra salige Kiss kafè ved Amalhour. Jeg pleide å sitte der og henge sammen med tilfeldige, uten de som jobbet der. Sol var det, blå himmel med, folk larmet inn og ut, for Kiss var et veldig populært sted. Og, - ikke minst, innmari hyggelig! Innimellom satt jeg der og hang med en del albanske ungdommer som jobbet på Isalos. Flotte, atletiske, sorthårete gutter. Denne dagen satt vi der og hang, tagale, mellom oss og super`n på den andre siden, samt Amalhour soset turistene som alltid. Ut av flokken kommer en greker, går hastig oppover, en av gutta sender flirende noen gloser etter ham. Ingen reaksjon. Gutta sitter rundt meg; flotte, atletiske, mafiaaktige, med mørkt hår, digre solbriller og sigaretten henger i kjeften. Og få minutter etter går grekeren nedover igjen og forbi oss, min venn sender samme gloser. Da snerrer grekeren høyt;

"SE her folkens, og HER ... her sitter de, hele mafiaen."

FRA HYDRAS GAMLEBENK ...


Amalhour. (www. Hydra Island Greece.com.)
 

Heller ikke denne historien hører vel til gamlebenken, men kanskje den kan brukes som metafor? En dag stod den elektriske søppelbilen i gaten mellom Amalhour taverna og nabohuset til salige Kiss kafè pga. mye søppel ved Amalhour. De to søppelmennene var veldig opptatt med å fylle søppelet på bilen. Rundt dem soset turister som alltid, også i den passasjen mellom bilen og bygget som allikevel var bred nok.

Da kom et verbalt brak av dimensjoner fra bilens front;

"Petros? Alltid står den forbannede bilen din her og sperrer bilen din for godtfolk."

"Thi? Thi kaneis?" ("Hva skjer?") sier Petros, - sjåføren, og styrter forvirret til for å se hva som skjer. Ut fra den kjønnsløse, duvende turistflokken kommer en liten spjæling av en eldre kar gående mens han trillet på en grå tralle, og flirer fult. Da hyler Petros leende og munnrapt;

"Åh Jannis, Jannis, din skabbete hund du er, du klager alltid. Kom nå med den elendige, grå kjerra di, feit som du er!" Om det endte bra? Joda. Masse smil og sol.

REISETIPS HELLAS; DODEKANESENE; Øy nr. 16; ARKOI.

http://REISETIPS HELLAS; DODEKANESENE;

http://Øy nr. 16; ARKOI


Arkoi havn. (www. Kv - Eget verk.)
 

ARKOI er en bitte liten øy i Patmos kommune, lengst øst i øygruppen. Her er ingen hovedstad, siden øya har kun 54 innbyggere (2011.) De fleste innbyggerne bor ved hovedhavnen, noen spredt rundt på øya. De fleste her arbeider som fiskere, geitebønder eller ved ett av de fire gjestgiveriene/pensjonatene. TRANSPORT; Fergetjeneste går mellom øyene Samos, Patmos og Lipsi, samt mindre ferjer til øyer som Marathi.


Arkoi Havn. (foto; Philip Martin.)
 

        LANDEMERKER; Ved havnen ligger rester av et akropolis fra antikken. Steinene fra den er brukt for å bygge et romantisk sted for å solnedgangen over Middelhavet. Vendt mot øya Lipsi, finnes den beste badestranden på øya Tiganakia. Den er liten og noe steinete. Men den har krystallklart vann, med utsyn mot en liten naboøy. Denne stranden blir noe overbefolket i juli/august da dagsbesøkende kommer over fra Lipsi. Vendt mot Samos ligger "det italienske fengsel." Dette ble benyttet som fengsel under den 2. verdenskrig av den italienske hæren. Her er det også en grotte med formasjoner av stalakitter og stalagmitter. Grotten kan være noe vanskelig å finne pga. oliventrær og busker.


Arkoi. (www. GooGreece.)
 

En kan ikke regne med utsvevende natteliv her, dog bør det finnes en taverna. Med mulighet for mat, drikke og prat med lokale folk? I hvert fall er det et sted å seile innom om man seiler. Eller?

Booking; http://arki-island.eu/pokojee-php


Arki havn. (www. This is Greece.)
 

ØKOLOGI OG MOTE.


Zara-butikk. (www. Total Retail.)
 

Økologi? Uff, da. For et forferdelig ord. Men jeg kom til å fundere litt over det, jamført med mote. For idag var jeg ute og handlet sammen med en kamerat, skulle handle noen klær! Underveis ble det en liten lunch med prat rundt dette med innvandring, han kan ha nokså aparte meninger innimellom mht. våre nye landsmenn, mens jeg ikke har samme valør i meningen. Og allikevel ble det en underlig sammenheng i dagen! For vi skulle handle KLÆR!


Hva er sexy med dette? (www. Klikk.no)
 

        Derfor gikk vi ned på mitt elskede Zara på Karl Johan. Vi gikk inn og ned og jada, jeg opplevde å få kick av enkelte plagg. Som vanlig. Og kjøpte. Som vanlig. Selv om det ble jobbet litt med å søke, for her hang det rad på rad med ferdigslitte, hullete bukser, at folk orker å gå rundt slik som fillefranser, men ... det er vel en smakssak. Personlig er jeg kanskje litt mer gammeldags; mine klær skal være HELE. Og så skulle jeg bytte ut en skjorte utslitt av tyveårig alder (25?) og bruk med en ny. Og endte opp med en skjorte i vakre farger. Så kommer virkeligheten; hvis man kommer til de greske øyer vil man over alt stort sett se mennesker som meg kledd i hele klær. For dem er klær noe man investerer i, slik er jeg kanskje gresk i min måte å oppleve livet på. Så kommer jeg hjem med mitt pikkpakk og valg, må vaske nye klær med en gang pga. allergi mot stivelsen klær ofte har, og så ... oppdager jeg det; skjorten har ferdigslitte hull! Vel, ... jeg kommer nok til å bruke den, men tyve år gammel blir den så langt ifra.


Ohhhhh, er dette sexy? (www. Polliani.com
 

        Så la meg da spørre; hva har man da spart om man må kjøpe ny erstatning få år etter? Men verst er; i samfunnet rundt oss vrimler det av miljøpartier, man har internasjonale konferanser for å få ned CO2. Kompisen min og jeg kom innom dette problemet vi ennå ikke våger å innse her i Norge; selv om vi i Norge lever i overflod er det knapt nok mat til oss alle på kloden. Og for å lage klær må man også dyrke bomull. Så har vi dem som MÅ følge moten; sett nå at moten snur til hele klær igjen, - for det gjør den, må vi jo dyrke dobbelt så mye bomull for de to buksene til vedkommende person. Og det i en verden der ressursene avtar med befolkningsveksten! Men hva skal vi gjøre for å få en endring i dette misbruket? Hvordan få miljøpartier inn i dette? Hvordan få deg inn? (La det være sagt; Zara fører mye klær av høy kvalitet, men ... spørsmålet er alle hullene:)

FRA HYDRAS GAMLEBENK ...


Tavernaen min; Lulu`s Kalamara. Vi satt under vinduet til venstre. (foto; Spilios Spiliotis.)

 

... men dette skjedde ikke på Hydras gamlebenk, men 4-500 meter derfra. På tavernaen min. Vi var bare noen få  gjester akkurat da, meg og fiskeren Jannis som stod for leveranser av fisk dit satt ved nabobord. Jannis var av den typen som nærmet seg fremmedfolk forsiktig, meg hadde han "lite tilovers for," som han hadde for alle turister. Dessuten var han typen som la igjen mye penger, han drakk som en svamp og hadde alltid med seg 3-4 kartonger sigaretter, han røykte 80 om dagen.


Liten katte. (foto; Spilios Spiliotis.)
 

        Så var det denne dagen vi satt der ved våre nabobord. Rett nedenfor tavernaens platform satt fire voksne mennesker og drakk, idet en blond dame klatret opp på bordet og reiste seg under en lampe. Seansen var for å få lys fra lampen. Da kom det stille en undrende bekreftelse fra Jannis. Jeg forstod det sagte, men ... hørte jeg feil? Hva f ... var nå dette? Hakasleppen min var enorm; at dette kunne komme fra Jannis! Altså;

"Jannis? Thi kaneis?" datt det ut av meg.

Jannis så fult på meg, så snudde han seg mot damen igjen og gjentok;

"Jada, damen, du ser jammen ut som en blekksprut!"

Neida. Jeg greide overhodet ikke å holde meg alvorlig! Ikke Jannis heller. Vi lo. Sammen.

REISETIPS HELLAS; DODEKANESENE; Øy nr. 15; AGATHONISI!

http://REISETIPS HELLAS; DODEKANESENE;

Øy nr. 15; Agathonisi


Fra Agathonisi. (www. Greek Reporter.)
 

Feriere på Agathonisi? Hvorfor ikke? Her må det være utrolig stille og rolig, en lise for en stresset person. For Agathonisi er bitteliten, bare 13,5 kvadratkilometer, i 2011 bodde det 185 mennesker her. Etter 1954 har øya hatt flere utviklingsprosjekter som utbedrete og asfalterte veier, den har egen kraftstasjon, heliokopterlufthavn, og havn. Øya har eget ferskvannssystem, sanitæranlegg, internettilgang. Eneste havn er Agios Giorgos, her finnes noen få hoteller, og øya har to landsbyer; Megalo Chorio (168 innb.) og Micro Chorio (17 innb). BEFOLKNINGEN; består mest av bønder og fiskere, noen arbeider med fiskeoppdrett. Men de siste årenes turistutvikling har ført til befolkningsvekst og infrastruktur for turisme.


Kart over Nord-Dodekanesene. (www. Hotel Room Search.)
 

        HISTORIE. Etter at karierne fra Anatolia bosatte seg på øya, ble den bosatt av dorere og jonere fra Miletos. Øya var fødested for filosofen Theogitos, en elev av Aristoteles. I løpet av den bysantinske perioden skal øya ha vært bosatt av forviste bysantinere, noe som er trukket fordi øyboerne snakker en særskilt ren form for gresk. I 1294 ble øya donert til et kloster på Patmos, i 1522 ble den overtatt av Det Osmanske Riket. 6. august 1824 søkte den beseirede osmanske og egyptiske flåte havn her. Tidlig på 1800-tallet søkte innbyggere fra Patmos og Fournoi seg hit. I 1912 kom Agathonisi under italiensk styre, i 1943 av Tyskland. Overgitt Hellas i 1948! Øya ligger helt nord i Dodekanesene. 

Agathonisi og strand. (www. Kalispera Greece.)

Booking; Agathonisi; www.kalispera.se/islands/dodecanese/agathonisi.html.
 

REISETIPS HELLAS; DODEKANESENE; Øy nr. 14; KASTELLORIZO

http://REISETIPS HELLAS;

Øy nr. 14; KASTELLORIZO


Gammel, innfødt kvinne Kastellorizo. (www. flickr.)
 

Ukjent øy? Ikke nå lenger. Øyas offisielle navn er Megisti, men man benytter navnet Kastellorizo. Kastellorizo er den greske øya som ligger lengst øst, rundt 2 km. fra den tyrkiske byen Kas i Anatolia, ca. halvveis mellom Rhodos og Antalyia. Øya er 6 km. lang og tre kilometer bred, og er bitte liten med sitt areal på 11,6 kvadratkilometer og innbyggertallet er kun 490. Øya er fjellrik med høye og bratte kystlinjer. Det produseres kun små mengder oliven, druer og bønner. Det er ingen vannkilde på øya. Men på grunn av at øyas jordsmonn består mest av kalkstein, finns det mange sjøgrotter her.


Fra Megistri, Kastellorizo. (foto; Samoano.)
 

BESKRIVELSE; husene i byen er smale og preget av anatoliske vinduer. Bak havnen er ennå mye i ruiner. Øyas osmanske moske fra slutten av 1700-taller er nå restaurert og omdannet til museum. Det snetrale torvet ligger sentralt på østsiden, nær dokken. Overfor havnen i øst fører en gangvei til middelalderfestningen tilhørende en ridderorden fra 1300-tallet. En dorisk inskripsjon, hogd inn i fjeller, bevitner at det eksisterte en festning her i antikken. Vest for byen står Paleokastro, byens antikke akropolis. TRANSPORT; Øya er forbundet med Rhodos med en fergeforbindelse, og har også en lite flyplass; Kastellorizo flyplass. Kastellorizo har fire båter til Kas. En liten bussforbindelse tjener hovedsakelig som frakt av passasjerer til og fra flyplassen.


Et gammelt Teater i Kas med utsikt til Kastellorizo. (www. flickr.)
 

HISTORIE; Steinalderbosetning i neolittisk tid. I minoisk og mykensk tid handlet øya med Kreta. Siden kom dorerne til øya, innbyggerne deltok i Troja, og ble senere alliert med Athen mot perserne. Øya ble underlagt det bysantinske riket, i 1306 ble øya invadert av malteserordenen, i 1440 invaderte muslimer fra Egypt den, ti år senere ble den overtatt av kongen av Napoli, i 1659 erobret Venezia den men osmanene tok den tilbake. Beholdt den til 1912. MODERNE TID; ble for Kastellorizo voldsom. Invadert ble den flere ganger, situasjonen svingte kraftig og ustabilt, befolkningen reiste seg mot italienerne og erklærte egen regjering, de ble slått ned og inntatt av britene, og da øya først ble hjemsøkt av jordskjelv i 1926 og en gasseksplosjon i 1943, utvandret mange av innbyggerne til andre land, bl.a. Gaza (!) og Australia.


Megistri, Kastellorizo. (foto; Chris Vlachos.)
 

VERST; Kastellorizo kommune trues av Tyrkia da de forhindrer utvidet eksklusiv, økonomisk sone ut i Middelhavet. Øyene har fått fornyet, betent politisk betydning, med tanke på gassledning i rør til Europa ...

FRA HYDRAS GAMLEBENK ...

Hydras gamlebenk er det bare jeg som kaller dem, de to, grå benkene ytterst i østre havn. Ikke helt dekkende det navnet, forresten, de som samles der i dag vil neppe assosieres med alderdom. Og ikke vil vi det heller. Men det var der jeg så ofte de første årene satt og pratet med min bestevenn Angelo. Dog var det ikke slik denne dagen, da satt vi fire trinn lenger opp, utenfor Akilleas sjappe.


Dette er IKKE nevnte benk, men dog fra Kamini, Hydra. (foto; Spilios Spiliotis.)
 

Været var strålende, slik det så ofte er på Hydra i juli. Angelo og jeg sitter tagale og stirrer ut over sjøen, mens vi venter på Andrea, kameraten vår. Vi vurderer lattermildt de unge jentene som går forbi med vippende miniskjørt. Da kommer Giorgos, Andrea`s far, ilende og bryter inn; 

"Du får hjelpe meg nå, Angelo, og ringe opp han sønnen min. " Angelo, 80 år gammel, plukker møysommelig frem telefonen.

"Hvorfor det?" spør Angelo. "Hvorfor så irritert? Andrea kommer nok, skal du se!" Imens sysler han gammelmodig med å klargjøre mobilen.

"Hvorfor? Klokka er jo snart fem og han skulle ha vært på arbeidet nå, - i båten sin for faen!"

Angelo slår nummeret sakte og omstendelig med stive fingre, mens Giorgos dikterer det tannløst. Han setter seg til å vente. Da telefonen besvares, sier Angelo;

"Yassas, Andrea! Thi kaneis? (høflig som alltid.) Du, faren din roper på deg!"

Andrea svarer nok; "Si ham at jeg er på vei!"

Angelo rekker mobilen til Giorgos, som nå farer i været og eksploderer! Ikke om han skal ta i en sånn nymotens greie, ikke, nei, gu` forby og mobiler er til for dårer, hvilket hele verden har blitt! Men han skriker mot mobilen;

"For satan, hvor er du, din lømmel? Hva er det for en lat faen av en sønn jeg har som ikke stiller på jobben klokken fem, - NÅ!, som skikkelige folk! HÆH!!!! Åh, ved hellige Guds moder, hvordan er det jeg har oppdratt deg, din dritt, jeg som har gjort alt!" Så klappet han kjapt igjen den tannløse kjeften, løp barbeint ned trappetrinnene og bortover gaten mot sin egen båt.

        Men Angelo og jeg satt forlengst igjen og forsøkte kvele latteren ...

REISETIPS HELLAS; DODEKANESENE; Øy nr. 13; TILOS!

 

http://REISETIPS HELLAS; DODEKANESENE; 

Øy nr. 13; TILOS!


Havna Livada på Tilos. (Foto; Fredrik Rubenson.)
 

Øy nordvest av Rhodos og 8 nautiske mil sørøst for Nisyros. Arealet er 61,48 kvadratkilometer, øya er 14 km. lang og 8 km. bred. Kalkstein og vulkansk lavaland med rød jord. Tilos har gode vannkilder og er fruktbar. Kysten berglendt og knausete, men med viker med sandstrender. Øya har 780 innbyggere (2011).

        MYTOLOGI; populær mytologi sier at Telos var en sønn av Helios og Halia og kom til øya for å hente urter for sin syke mor. Senere kom han visst tilbake og bygde et Apollontempel her. Men han nevnes ikke i antikk mytologi.


Fra Tilos. Livada. (foto; Freddi Boy..)
 

HISTORIE; I grotten Karkadio er det funnet beinrester av dvergelefanter (1,20-1.60 høye), samt enda mindre elefanter, alt datert til 4-7000 år f. Kr. Tilos ble befolket allerede i steinalderen, ca. 7-8000 år f. Kr. Andre levninger fra etterfølgende kulturer fra minoere, mykenere og dorere. Dikteren Erinna, venninne av Sapfo på Lesbos, ble antagelig født på øya. I KLASSISK TID blomstret øya, den produserte parafyme og tekstiler. Den preget sine egne mynter. På 600-tallet koloniserte Tilos og Lindos Sicilia. I hellenistisk tid var Tilos under Karia, senere kongen av Egypt, sammen med Rhodos, i år 42 f. Kr. ble øya anektert av romerne og øya blomstret frem til jordskjelvet i 551 e. Kr. Tilos gikk deretter under det bysantinske riket, fra 1309 under Johannesridderne, deretter kom Det Osmanske Riket i 1470. Osmanerne holdt sitt grep frem til 12.5 - 1912, da de mistet det til Italia. I 1943 overtok Tyskland. Som igjen mistet det til Storbritannia i 1945. Tilos ble frigitt i 1948.


Fra Tilos (www. wikipedia commons.)
 

TILOS PARK ASSOCIATION støtter naturen og fremmet økoturisme. Fra 2004-2008 drev LIFE-programmet i EU bevaring av innenlandske fuglearter. Med Natura 2000 ble det forsterket. SEVERDIGHETER; klosteret Aylos Andonis ved fjellet Agios Profitis. Hovedstaden Megalo Korio bygd ved foten av den antikke byen Telos. Der finnes et akropolis dedikert til Pythios Apollon og Poliada Athina. 


Fra Tilos. (www. wikipedia Commons.)

POST PÅSKEN OG ALT SÅNT ...


Fra Påskefeiring på Hydra. (foto; Spilios Spliotis.)
 

Min greske påske er over og ettertankens tid er kommet. Og tiilat meg å komme med noen etterord; dette var rikt, rikere enn jeg hadde tenkt. Etter messen gikk jeg altså til en øl på London etterpå, og der ... skal jeg skryte litt, for den jeg traff av gode venner var Bjarne, og han var den første som sa det var veldig fint at jeg søkte "noe." Så der fikk jeg full oppreisning. Ikke det at negativitet hadde gjort noe, jeg var stålsatt imot sånt. Men det var jo utrolig godt å få positiv respons på grublerier.


Fra Påskefeiringen på Hydra (foto; Georgos Koukoudakis.)
 

Nå vet jeg ikke helt hvilken vei dette tar, men si det slik; jeg har allerede kommet ut for mennesker som klart sier at "de ikke tror på slikt gammelt vås"! Dem om det. Men da spør jeg fort; er ikke det å tro, om det enn er ett eller annet, helt sentralt i ethvert menneskes liv? Så satt jeg der i kirken og undret på; er jeg hjemme nå? Om jeg tror? Jeg vet ikke, og jeg ønsker å få fortsette å ha min lille overbevisning om å få søke videre. For det er en absolutt grunnleggende sak. For om enn statskirken en gang ble forlatt, har jeg aldri fornektet den lille barnetroen. Men var den riktig? Og samtidig; hvorfor skulle den bare være det? Etterhånden har kirken i Norge endret seg hele veien, tilrettelagt etter alle tidsånder, hvorfor kan bare noe få være ... opphøyet? Da jeg fikk høre at "de ikke trodde på slikt gammelt vås," tenkte jeg; jeg slet også. En gang.


(www.elker.org.)
 

Så kom jeg til Trond Berg Eriksens forelesning på UiO, og han fortalte da at på Jesu` tid eksisterte det en naturfilosofisk retning i Egypt hvor Jesus var en av de store. Da fikk jeg fred i å kunne tro på en naturfilosofi, jeg var reddet. Så da jeg gikk ut av kirken etter midnatt 1. Påskedag var det med en liten ro; jeg kommer nok tilbake hit. Etter at  den første "reportasjen" min stod på trykk har det kommet flere henvendelser, jeg ønsker gjerne flere kontakter i mitt videre liv ... Nå kan jeg gå videre, banne, hyle, drikke vin ... men kanskje vite at noe har kontakt et sted ...

REISETIPS DODEKANESENE; Øy nr. 12; NISYROS.

 

http://REISETIPS DODEKANESENE; Øy nr. 12; Nisyros

De Greske Øyer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mandraki, Nisyros. (foto; Aleksandros Diamantidis.)
 

Vulkansk øy mellom Tilos og Kos. Dens form er tilnærmet rund, diameteren ca. 8 km., og arealet på 41,6 kvadratkilometer. Kommunen Nisyros er på 50,4 kvadratkilometer og består av de ubebodde flere udebodde øyer i tillegg. Befolkningsantallet på Nisyros var pr. 2011 1008. Nisyros består av et sammenstyrtet vulkansk krater som er 700 meter høyt. GEOLOGI. Øyas 3-4 km. brede krater oppstod innenfor 150.000 år med tre atskilte utbrudd. Vulkanen er fortsatt aktiv, men ikke i utbrudd. Den har hatt fire historiske utbrudd, som alle hadde en skala på 2; to mindre askeutbrudd i 1871 og 1873, samt en gasseksplosjon i 1888. Seismisk uro i 1996-97. Jordskjelv kan forekomme.


Krateret på Nisyros. (www. wikipedia. org.)

TRANSPORT og TURISME. Skip og transport til Nisyros går fra havnene i Pireus og Kos. Dermed; fly enten til Kos Internasjonale Flyplass "Hippocrates, eller Pireus "Venizelos." Hovedby og havn på Nisyros er Mandraki med 660 innb. Men i sommermånedene øker befolkningen pga. hjemvendte utflyttere med hus på øya, samt turister. TURISME er ikke så tilrettelagt som på andre, greske øyer. Nisyros er vannfattig på grunn av manglende grunnvann og nedbør. Problemet har blitt løst med cisterner for lagring av nedbør. Strender er det imidlertid få av; de fleste da på nordsiden av øya.


En gate, bare, i Mandraki. Virker veldig koselig! (www. wikipedia.)
 

HISTORIE; I henhold til gresk mytologi ble øya formet da Poseidon rev av en del av Kos og kastet den på kjempen Polyvotis. Men øya ble første gang bosatt ca. år 1000 f. Kr. av handelsfolk. Etterhvert kom tilflyttere fra fastlandet. I antikken var øya kjent for sine varme kilder, sin vin, og kvernsteiner som ble tilvirket der. Etter det bysantinske riket ble øya underlagt Venezia, på 1400-tallet angrepet og underlagt Det Osmanske riket, angrepet og okkupert av Italia i 1912, og frigitt til Hellas i 1948. Anbefaling? Meg synes øya stille og rolig, avslappet, kanskje et sted for ro og fred uten det helt store jaget som andre øyer kan gi?



 

I UNDRENES TID.


Fra kirken i Fredensborgveien. (www. Den Ortodokse Katolske Kirke.)
 

En gresk påskehøytid var hva jeg søkte. Nå sitter folk rundt i sine varme stuer, eller kanskje i en lun krok i Hellas, og legger frem filmer og bilder fra andre steder som Kreta, eller ... Hydra. Det kunne ikke jeg, men hvorfor ikke legge inn en påskehøytidsmesse fra her i det kalde nord. Og ikke er jeg en istapp for tanker rundt liv og død, heller søkende slik sett. Så jeg oppsøkte kirken fredag, og fikk vite om midnattsmessen påskeaften. Og jeg gikk dit for å se, samt rapportere for dere. Det er så rart dette med å søke noe dypere, kanskje er det drevet av de mørke skyene verden akkurat nå opplever.


Fra kirkens "kor"! (Midt i blant mange.)
 

        Da jeg kom inn i kirkerommet, trodde jeg å finne et halvfullt rom fylt av gråhårede gamlinger, men nei ... Her var allerede fullt! Tradisjonelt tente jeg lys for de døde sjeler, og satte i settekassen, fant en liten snipp å sitte på, og ... ventet spent. Så imens betatt rundt meg; her kom familier, besteforeldre, hit inn toget skravlende ungdomsflokker, folk pratet og lo, småunger sutret og skrek, skikkelige "babes" duvet innover med trutmunn! Så slukkes lyset, kun litt lys i venstre hjørne. Vi reiser oss alle, kardinalene (kalles de det?) messer frem en bønn, raskt skotter jeg rundt meg ... nevnte jeg mistanke om få mennesker i rommet? Det ville det ha vært i en norsk kirke, men her var det fullt! Skam oss, nordmenn, som ikke ... Vi satte oss. Kommer orgelmusikk snart? Preludier? Salmesang? Ingenting! Kun monoton messing fra stemmer i venstre hjørne; jeg lyttet! Gresk, ja. Men også stykker på norsk fra forstanderinnen; de messet som jeg likte det, fra DE GAMLE tekstene i ... Det Gamle Testamente? Og høytiden grep meg, for hvorfor skal nå alt vi nordmenn omgir oss med være så forståelig? Så senket mørket seg igjen, Øverstepresten komm fra det aller helligste med et tent lys som vandret for at menneskene, - vi, skulle få tent våre. Derpå seg alle i lysprosesjon ut av kirken og ned trappen til plassen utenfor mens prestekollegiet messet siste del. Der stod vi i kaldt mørke med tente lys og "Jesus var oppstanden." Det var så rart, for deler av folket på plassen messet faktisk med, dette var barnelærdom!


Jomfru Maria. (www. Midt blant Mange.)
 

        Så gikk vi inn igjen etter prestene, en lang prosesjon dukket opp for å kysse ikonene og det hele var over ... Og jeg gikk innom puben "London" for å se etter venner. Så grell den verden var, der folk ikke kunne annet enn drikke seg fulle på påskeaften! Verden rundt oss trues på alle hold, jeg har hørt vi fort kan trues av andre, voldelige religioner når vi "avkristnes" i den farten som vi gjør. I hvert fall at religion ligger der i bunnen, noe å tro på, og det er noe i det. På Hydra er jeg innom katedralen og tenner lys et-par ganger under oppholdet, det akter jeg her i Oslo også. Oftere fremover ... og søke ...  

OJ. EN MATBLOGG!

http://Matblogg!

POTETKAKE.

Bare en ny, liten og meget enkel matrett som er rask å forberede. Den kom også tilflytende meg fra Ingrid Espelid Hovig, uttalt mellom to persilledusker. Alt du egentlig trenger er tre store, event. 6 små, poteter, 2 egg, en panne og smør. Men jeg har lagt til 2 små "snacks"-gulrøtter, event. 1 liten gulrot, + karry.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Skrell potetene og gulrøttene. Riv dem rå på et rivjern. Pisk to egg i litt salt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Smelt smør i pannen. Legg så de rå revne potetene og gulrøttene blandet i det lett brunede smøret. Hell eggeblandingen over blandingen i panna. Dryss litt karry over. Stek så noen minutter på den ene siden, snu så hele "kaka" og stek videre noen få minutter.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Serveres varm med tyttebærsyltetøy og smør.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

REISETIPS DODEKANESENE; Øy nr. 11; LEROS.

#Ferie? De Greske Øyer? Hvorfor ikke Leros? Øya ligger 317 km. fra Pireus, nås med ferje på 11 timer eller 45 minutter med fly fra #Aten. Arealet er på 74 kvadratkilometer, i henhold til folketellingen i 2011 bestod innbyggertallet av 7917 sjeler. I antikken var den i hellinistisk og romersk tid tilknyttet sagnhelten Meleagros. Største by er Agia Marina (2672 innb.). Andre byer; Lakkion (1990), Xirokampos (908), Kamara (573) og Àlinda (542).


Leros >Island (www. Greeka.com.)
 

        LANDEMERKER. Leros har noen små og sjarmerende byer og strender. Pandeli er et velkjent område for restaurantene nede ved vannet. Vromolithos ved Pandeli er en av de beste strendene på øya. Det er flere museer på øyene, og man får daglige utflukter til øyene rundt. 



 

        HISTORIE; Bebodd siden neolittisk tid, levninger funnet ved Partheni. Senere kom kariere, lelegere, fønikere og kretere. Leros deltok i Trojakrigen, og støttet Athen i Peolonneserkrigen. Havnet så under Sparta, fikk et Artemis-tempel. Øya kom inn under det bysantinske riket. BYSANTINSK OG OSMANSK TID. Ca. 1200 erobret av Genova, senere Venezia. I 1309 ble den beleiret av hospitallerordenen, ne korsfarerorden fra Jerusalem. Men 24. desember 1522 ble det, som følge av beleiringen av Rhodos, inngått en avtale mellom Suleiman 1 og ordenen; Leros inngikk som del i det osmanske riket. Leros fikk en privilegert stilling som delvis selvstyre, der de betalte en spesiell skatt for "ikke å være muslimer." Frigitt under Frihetskrigen 1821-32, ble base for å forsyne den greske marinen. Administrativt kom Leros inn under De Østlige Sporadene, som da LONDON-AVTALEN FOR 1830 BESTEMTE GRENSENE FOR HELLAS, IGJEN BLE GITT TIL DET OTTOMANSKE RIKET.



 

          ITALIENSK PERIODE; 1912 annektert av Italia, under den libyiske krig mot osmanerne. 1916-18 militærhavn for britene. Gitt tilbake til Hellas 1919, men etter nederlag i gresk-tyrkisk krig gitt tilbake til Italia. Fascistene arbeidet intenst for å gjøre området italiensk, Mussolini kalte Leros "Korridoren til Middelhavet." Pga. gode havner, ble øya nest mest bombet etter Kreta. Italia kapitulerte 1943, gikk over på de alliertes side og i land på Leros med grekere. Da bombet tyskerne øyene i femti dager sammenhengende. Okkuperte så øyene igjen, beholdt dem til 1945. Da kom britisk administrasjon, til 1948 da øyene ble gjenforent med ... Hellas.

          Lyst til å reise dit? Jeg håper det. 

https://www.booking.com. Greece.

REISETIPS DODEKANESENE; Øy nr. 10; KASOS?


Kasos, fra byen Fry (www. Destination of Greece.)
 

Kasos? Ukjent navn? Kasos er en gresk øy, i Kàrpathos kommune. Arealet er 66 kvadratkilometer. Pr. 2011 var antallet innbyggere 1084. Kasos er totalt uten spektakulære strender og attraksjoner, derfor færre turister, men øya anses som svært fredelig og slik attraktiv. Men øya er totalt uten ferskvann, består stort sett av kalkstein og er meget fjellrik. Hovedbyen heter Fry og har en lokal flyplass med direkte flyforbindelse til Aten, #Thessaloniki, Kàrpathos, Rhodos og #Sitia på Kreta.


Fra Kasos. (www. Interpac Yachts.)

HISTORIE; i antikken ble Kasos benyttet som trygg havn for sjøfarere. Den første bosetning, arkeologiske levninger funnet ved bukten Kelatro. Senere kom mykenerne. Fønikerne hadde handelsforbindelser med øya. I henhold til Homèr deltok også øya med skip til Trojakrigen. I klassisk tid; samme historie som Kàrpathos. Under frihetskrigen 1821-32 stilte Kasos alle sine hundre skip. Pashaen av Egypt skal ha blitt så rasende at han med 45 krigsskip bombarderte øya i vedvarende artilleri og nesten avfolket øya. Armadaen brant ned hele øya, og massakrerte hele befolkningen på antagelig 7000 innbyggere. Dette kjent som den første holocaust i moderne tid. Befolkningen tok seg opp igjen, som med økonomien, som fikk svanesang fordi den var basert på skipsbygging av seilskip men nå kom dampskipet. Mange utvandret deretter fra øya til både andre øyer og andre land. Tyrkisk okkupasjon ble i 1912 avløst av italiensk, som forbød heising av det greske flagget. Men folket tok penselen fatt og malte det på husveggen.


Fra Kasos. (www. Greece is ...)
 

Kasos ble gjenforent med Hellas i 1948. Øyas økonomi har endret seg i dag, overgangen fra fiske og jordbruk støttes av EU og den greske regjering. Det er først og fremst turisme som i dag er den viktigste inntektskilde. Dette til underretning, om det er noen som finner dette innlegget i sin søken etter de greske øyer. Alt her er basert på Wikipedia, men den siden sier ingenting om natteliv i Fry eller kafèliv, det kan synes å være veldig rolig ...



 

OJ. EN MATBLOGG!

Kort denne gang! Og for de/dem litt for matlystne menn/esker som ønsker å gå ned i vekt over tid, men ikke orker store opplegg som Grete Roede f.eks. Jeg pakket for syden i fjor, og ville ha med yndlingsshortsen. Da den skulle på, så jeg det forferdelige; den "hadde krympa"! Skulle jeg kjøpe ny shorts eller ... ? Jeg slanket meg! I ferien! I Hellas og med bugnende bord! Jeg gjennomførte, og fikk på shortsen til slutt; JEG "krympa." Og vel hjemme fortsatte jeg, dagen før jeg startet veide jeg 85 kg. 2 måneder etter 79. Det ser slik ut;

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lunchen min i dag.
 

4 Kornmokjeks Original

4 slingser brunost

Lettmargarin.

Smør de fire kjeksene, legg brunost på to av dem, legg de to andre kjeksene over. Spis dette sammen med 1 banan, og el. 1/2 eple, og el. 1/2 pære, en halv kiwi og 1 fiken. Dette gjør jeg blandet som lunch en dag, frokost dag 2, salatmiddag dag 3, frokost dag 4 og lunch dag fem. Du kan sikkert godt ha færre kjeks, men frukta MÅ være med for å fylle opp. Jeg gjør dette nå, en uke, så normalt neste uke, alt et-par måneder fremover. Så kan jeg nok reise til Hellas i yndlingsshortsen igjen. Nei, jeg kaller ikke dette en diett, vil ikke bruke det ordet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jobben min i Den Norske Opera & Ballett.
 

        Men derimot fordrer den som alle andre slike at du er i aktivitet; jeg har ennå et krevende yrke i Operaens sceneområde der vi går ca 2-2,5 mil (!) pr. dag!

          Men i morgen går jeg kanskje på ... taverna? Ses.

TID TIL ETTERTANKE?

Og det trenger ikke være spesielt religiøst, man trenger ikke gå i kirken for å gjøre det. Ikke bare i hvert fall, man kan bare tenke på våre medmennesker. En skrekkens visjon i disse dager er et faktum; tross vår overflod er det faktisk ikke mat nok til oss alle lenger!


Akropolis, Aten (www. Carpe Diem.)
 

        Men noe ganske annet er landet så mange av oss elsker; Hellas. Jeg får ikke dratt dit i påsken, men noen er allerede på den kjære jorda og går. Eia var vi der, og vi stiger i land fra båter og fly, og inntar landet på vår måte; vi trår varsomt, tror vi. Og kanskje ler grekerne litt av oss ennå, der vi vanker. Men så er det utrolig at vi får besøk av fjerne slektninger og venner, "aille har ett syskjenbån på Kreta." Eller på Naxos, Paros og hvilke øyer man enn elsker å innta. Og så viser man rundt på Knossos og Festos, man farter til Apollontempler, Dionysostempler, på Thermopylene mediterer man, Akropolis svinger man innom på storbydager i Aten, man drukner i historien; tenk det er over 2500 år siden!


Thermopylene i dag. (foto; Fkerasar.)
 

        Man bøyer seg i støvet for sånt, det er så lang tid at man ikke klarer å forestille oss det! Så er det at jeg begynner å skrive om våre kjære øyer, så kommer hjernecellene mine i gang; i antikken bestod landet av bystater og øystater. Øyene låg ofte i krig med hverandre, inngikk forbund mot og med hverandre, den ene bystaten kunne gå i kompaniskap med en "stormakt" for krig mot en annen bystat. Antikken mistet sin makt og tid, romerne overtok styre og stell, ved romerrikets oppløsning ble vel landområdene underlagt et bysantinsk rike, så bystater som Venezia før de mange hundre årene under Det Ottomanske Riket endte med Frihetskrigen 1821-32. Med undertegnelsen av dokumentene den gang, skulle en tro det var over, men ... La oss ta en annen grein; vi sier at bare grekere har bodd der, men i realiteten har folkegrupper kommet og forsvunnet ... dorere mest. Men ... Kun deler av fastlandet og noen av øyene ble fritt i 1832! En del øyer var fremdeles styrt av Tyrkia i 1912 (!), men ble så invadert av Italia som resten av landet, så invadert av tyskerne i - 41 og britene i -45 som administrerte til 1948. Deretter ble de frigitt.


Mitt Hydra. (foto; Spilios Spiliotis.)
 

        Så når dere trår rundt i all historien, skritter hele Akropolis på langs og tvers og beundrer tusenvis av års historie på kryss og tvers, så husk det rare; det Hellas vi i dag beundrer og elsker har ikke like lang historie! Det Hellas vi i dag beundrer og elsker er egentlig en UNG nasjon, siste resolusjoner for frihet mot Tyrkia ble undertegnet i 1923, men de siste øyene vi i dag ferierer på kom ikke med før i 1948! Altså for 69 år siden! Og nå brysker Tyrkias president seg med muligens å kreve tilbake biter av Hellas. La oss bruke påsken på å be om at det ikke skjer ... Noen tanker var bare dette, historien er løselig fortalt, å gjenfortelle alt er ikke gjort i en blogg. Men bakgrunnen for undringen var Patmos, som ikke ble gresk før i 1948! Og da var vel ikke Hellas` vårt helt?

OJ. EN MATBLOGG!

Med godt brød i? Mennesket er en sart sak, og jeg er intet unntak! Av folk i slekta har jeg arvet det man kaller magekatarr/tilløp til magesår. Kronisk. Legen sjekket meg, en pur ung, oppsetsig type, og satte opp lister jeg måtte følge i hva å spise/drikke. Selv fant jeg ut hvordan omgå medisinering og leve et godt liv. Til det trengtes også godt, grovt brød av sammalt mel. Så hendte det seg at alle mulige brød skulle bli helsemessige; de la inn surdeig! Og dermed måtte jeg ut og bake sjøl; som dette brødet;

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Solsikkebrødet ferdig. 

SOLSIKKEBRØD. Utgangspunktet er en ferdigblanding kjøpt på Meny. Du kan utmerket godt bare bake brødet etter fremgangsmåten på pakken, men her er min utgave. Her er det flere tillegg; appelsinmarmelade, rapsolje, sukker, nøttemix, coca cola zero, tørrgjær. Altså;
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ingrediensene samlet;

1 l melblanding

1pk. gjær.

1/2 dl. knust nøttemix

1 teskje sukker

2 spiseskjeer rapsolje

1 spiseskje appelsinmarmelade

5,5 dl. lunkent vann (herav 1 dl. doven cola zero.)

Hell 1 l melblanding (du hørte riktig, men kan godt bruke beskrivelsen på pakken) i en bolle. Knus nøttemiksen i en morter, bland så alt i melet. Bearbeid alt i bollen, med maskin eller sleiv, hell så alt ut på melet bakebord, og følg skrivet på pakken videre ...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Dette med å bruke litermål på mel lærte jeg faktisk en gang av Ingrid Espelid Hovig. Hun sa en gang at 1 liter er det samme som 1 kg, og at melet på den måten blir drøyere. Brødene blir nok litt mindre, men jeg blir like mett!
 

MENNESKER ER SÅ RARE ...


Ser du hvitt felt ved moloens begynnelse? Der står "gamlebenken"! (foto; Spilios Spiliotis.)
 

... vi trives best i vår egen andedam. Så kommer jeg og bryter igjennom alt, så som historien. Samme kveld som jeg mottok "stafettpinnen,"  traff jeg selvfølgelig Angelo som vanlig. Og fortalte ham kort og lattermildt at han nå hadde puttet MEG inn i sin egen ramme; lokalhistorikerens! Så fortsatte han å fortelle meg anekdoter fra Lazaros Kountouriotis liv. Det var til ham jeg kom i villelse noen år etter og spurte om Lazaros` private liv. Det var han som fortalte meg at øyas "store gud" slett ikke satt på kontoret og talte grunker, men tvert imot tilbragte sin dag blant menige folk. Dette sjekket jeg blant andre fastboende, det stemte.

        Så var det så; før jeg dro til Norge, forærte jeg min venn en nål forestillende Kountouriotisenes familievåpen, samt en innføring i palassets historie på gresk. Dagen etter kom kompisen min til samvær med nystrøken skjorte og nålen plassert over hjertet. Så STOLT han var!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Min Angelo Trimiz.
 

        Så kom året etter, da hendte det at han ikke orket å komme helt ned i byen, han var så skral til bens. Men jeg husker siste dagen det året, da snudde jeg meg etter siste møte, studerte ham på avstand. Og gråt. Gråt fordi det ingen garanti var at han skulle være blant oss året etter, aldersforskjellen var/er 19 år i hans favør. Derimot tror jeg han visste noe jeg ikke kjente til; de siste to årene har alzheimeren blitt stadig verre, i fjor kjente han meg knapt igjen. Privat hadde Angelo antagelig arbeidet for å gi historikerrollen videre, for å sikret at noe ville overleve etter ham. Så mange ganger har jeg i ettertid sett tilbake på samværene våre, sett at vi ofte ble sittende i en isolert gruppe, han, Andrea og jeg. Andre kom gjerne til, pratet med og rundt oss, men de satte seg lenger borte. Det var alltid en viss avstand, og påtraff jeg ham alene, satt gjerne medborgere lenger borte.



 

        Synd var det, men mennesker er rå rare ... Medborgerne så ham vel som "annerledes," - han kan ha hatt en viss status pga. sine foredrag og viten om Hydras historie, de så ham vel som "finere enn dem," og holdt derfor avstand. For han har antagelig jobbet blant  kjente for å sikre historien ... og så kom jeg ... tok stafettpinnen og tar det videre.

OJ. EN MATBLOGG!

Kanskje noe for skakkjørte, travle menn/-esker? Og jeg innrømmer så gjerne; jeg er så langt ifra noen kløpper bak steikepannene, men det er vel mulig å lære? En ting er i hvert fall sikkert; Fjordland er så langt ifra å finne på mitt bord. Men så er det begrenset hvor ofte man gidder å spise halvfabrikata også. Et noenlunde fast opplegg med fisk/kjøtt tar vel ikke den helt store tiden? Så jeg gikk på Meny, gikk i delikatessen og fant 2 stk. Steinbitfileter! Og dermed; Oj. En MATBLOGG. Dermed;

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

2 steinbitfileter

2 egg

2 sp.skj. melk

litt salt

kvernet pepper

fiskekrydder

1 dl. hvetemel.

Fremgangsmåte;

kakk eggene i en skål. Ha i litt salt, ha i melk, kvern pepperen. Visp det hele. Hell alt på en flat tallerken. Legg så i filetene og vend dem. Hell hvetemelet på en flat tallerken, legg i eggvendte filetene og vend dem i mel, før steking i jernpanne. Stekes gyllenbrune.

Vok 450 gr. makaroni du har kokt fra før eller har stående rest av i kjøleskap/fryseskap. Hell i resten av de piskede eggene, vok dem inn med makaronien. Det hele serveres med nykokte grønnsaker eller salat.  

 

SÅ KOM DAGEN ETTER ...


Utsikt over Hydra fra Agios Dimitrios. (foto; Spilios Spiliotis.)
 

... en utrolig dag. Nå skal vi til tilbake til dagen etter første forsøk på å møte museets direktør, jeg skulle dit med min idè om å skrive Lazaros Kountouriotis liv.  Ved første forsøk var det jo et skjelvende vrak som kom til stengt dør; Dina var ikke der. Dagen etter var troen på egoet fullt tilbake, på glovarmt underlag spaserte mine bare føtter bort til museet, freidigere nå. Direktøren Dina så lettere paff ut da vi ble presentert, høflig viste hun meg inn på kontoret sitt. Så satte hun seg bak pulten for å høre snilt på meg. Jeg vet ikke, men hun ventet nok ikke en utlending som ønsket bakgrunnsmateriale om en av byens store sønner.


Inne i Historical Archives of Hydra. (www. Hydra Island Greece.)
 

         Allikevel tok hun sporenstreks alvoret så fort at hun spurte; "Hvem har satt deg på dette?" Jeg fortalte da om min venn "denne Angelo Trimiz" ... Faktisk så jeg sjøl bare kameraten min som en vanlig, kjødelig greker. En havets mann anså jeg ham som, en traver for Hydras sparsomme fiskefelt, som nå var pensjonert og ingen lyter hadde annet enn ... hva da? Så var sannheten en litt annen; han seilte på de syv hav som maskinist, han! Fortalte han meg etterpå. Men på kontoret så Dina varmt på meg og sa; "Åja, Angelo, ja ... Hvordan går det med ham?" Og min fåmælte kamerat Angelo, han hadde lagt til rette utstillinger på museet, han, han hadde holdt foredrag over Hydras historie, han hadde vært dem til hende i årevis! JEG måpte. Så roper Dina på en intendant, sammen konfererer vi med hva jeg kan ha behov for etter at mine papirer er i orden. Jeg avtalte med Petrus hva som skulle hentes når, og så gikk jeg sjokkert ut! Utenfor var dagen og livet og numment gikk jeg bort til kaikanten før ... Jeg skrek! Jeg ropte. Jeg danset; Angelo, din ... DRITTSEKK! Jeg HYLTE det ut over havnebassenget, og var samtidig så klar for den endrede virkeligheten jeg fikk.


Hulenes Hydra (Foto; Spilios Spiliotis.)
 

        For noen dager etter hentet jeg papirene jeg trengte. Men sa jeg "papirer i orden"? Samtidig med papirene fikk jeg nemlig klar beskjed; jeg måtte godkjennes for fri adgang til museets arkiver! Samtidig ble det fri adgang til alle museets utstillinger og steder i byen, fordi jeg studerte byens historie. Og "drittsekken Angelo"? Da jeg skrek det ut over vannene, var han tilgitt med en gang! For det jeg ikke visste var at han er/var byens LOKALHISTORI-KER! Og DEN stafettpinnen overlot han til ... MEG! Jeg er noe så originalt som en norsk, tilbakevendende turist med evig, fast og fri tilgang til byens museums arkiver ... Morsomt?  

MEG SOM KJENDIS ....


Kjære Kamini, Hydra. (www.hydras trail event.)
 

Noen som tror på spådommer? Jeg kan ikke si nei pga. min clairvoyance, og noen av dem har kanskje ... Men det er for så vidt ikke så viktig her. Allikevel; en av dem ble litt grunnleggende! Den sa at "over middagshøyden i livet skal; 1; du blir veldig rik. 2. Du blir berømt, men ikke i dit eget land. Så mange ganger har jeg ventet på Lotto-kupongen, lest resultater, skuffet måttet innse at jeg ... men en dag ... Og så berømt, da, hvor skulle det skje, og med hva. Andy Warhol sa en gang at "i fremtiden er alle berømte i femten minutter."


Kjære Lulu`s Kalamara. (www. Taverna Lulu`s Kalamara.)
 

        Jeg har ledd av denne delen av spådommen, men ... så trår jeg i land på Hydra i 2009 og er noe så rart som en ukjent nordmann som snakker gresk! Det går jo gjetord om sånt, alle mulige folk vet hvem jeg er. Det er slik, betryggende nok, i en liten by. Men de fleste hilser og går videre, lar en være i fred. Så kommer dette med min historieskriving om Lazaros. Rett etter avgjørelsen fortalte jeg det til en venninne i en butikk.

      Idet jeg går ut igjen, kommer Nikos, da ukjent, inn, hvorpå Dimitra forteller ham at jeg skal skrive om Lazaros og samarbeider med museet. Nikos får fullstendig stjerner og beundring i øynene, stønner "... åh," og dermed var det gjort! På museet gjorde Takis meg til V.I.P-person, plutselig ble det stettglass champagne og snacks ved alle mulige åpninger på museets kunstutstillinger, plutselig var det "rød løper." Så kommer fjesboka og blogging, plutselig får jeg henvendelser av nordmenn på Spilja, "hei, på deg, Olav," sier fremmede mennesker. Med ett kom ukjente grekere i fjor ut av hus og nybygg og håndhilste, før "Thi kaneis? Kala ise? Thi kaneis Norvegia? Krios ine." Jeg har en liiiiten mistanke om at de hadde sugd til seg at jeg drev en liten blogg basert på Hydra også, foruten Lazaros. Men ...



 

        Kjendis i et annet land? Hydra har beholdt noen få privilegier under den greske nasjon, bl.a har øya sitt eget flagg. Under Det Ottomanske Riket hadde øya en fritstats rettigheter, og dermed gikk spådommen i oppfyllelse. Nei, jeg skryter ikke, i grunnen var det litt ... rart (?), å bli gjenkjent av nordmenn på Spilja, men jeg kjente litt følelsen av maktesløshet også. Når det gjelder grekerne ... er det mer koselig, for det jeg har fått av dem til nå er umåtelige mengder respekt, humor, trygghet og kjærlighet. Jeg vet jeg får hjelp og støtte om det trenges, jeg skal fortsette å jobbe for dem. Rik? Det skjedde også. Rik på erfaring, historie og et helt lite folk ... 

PALASSET PÅ HØYDEN ... "VIL DU KJØPE?"


Kountouriotis-palasset (www. Panoramio.)
 

Se på palasset nå, igjen er vi tilbake der oppe i høyden. "Tenk om du bodde der!" har kamerater yndet å si drømmende. Og ment det, mennesker er urealistiske slik. For bygget er ikke reist for å bo i! Når man går igjennom huset og ser nøye på det, oppdager man ikke bare at det mangler toaletter, men også soverom! Også var det, etter datidens normer, delt i kvinnedel og mannsdel. Lazarus Kountouriotis bygde det monumentalt og tronende slik rike gjerne gjorde det på den tiden for å utøve makt. Der slutter også likheten! For å finne Lazarus i figur, ville det være lett å dikte ham opp helt. Men da han hadde levd og ennå var Gud på øya, verserte ennå hans omdømme blant de eldste. Det måtte vektlegges. Når lite stod skrevet, ble det maktpåliggende å sette historier opp mot hverandre, lese og fiske nyheter.


Lazaros Kountouriotis (www.nhmuseum.)
 

        Til hverdags på Hydra ga tiden etter Frihetskrigen 1821-32 øya 2 (!) store Guder; Lazarus og Andreas Vokos Miaouli. Ingen fortalte meg at de var søskenbarn, like gamle og samtidig bestevenner og partnere. Lazarus? Min Lazarus ble utropt til sultanens guvernør på øya, derfor skulle man tro at han bygde palasset som maktdemon-strasjon? Slik var det ikke! Palasset ble riktignok sentralt for planleggingen av Frihetskrigen på Hydra, men ... Så fortalte folk meg at min Lazaros var en elsket mann som hver dag tilbragte tiden på havnen med vanlige folk. Han møtte opp på kafeion og kneiper hvor folk gikk, var sannsynligvis på fornavn med de fleste. De gamle her snakket også om velferd; han bygde sammen med de andre rederne i byen opp et velferdssystem som også omfattet de fattige og enker. (DET finnes ikke lenger!) Motto: ingen skulle sulte!


Utsikti fra Kountouriotis-palasset (www. nhmuseum,gr.)
 

        Men så var det palasset da, ble det maktsentrum? Javisst. Men de eldste her fortalte meg at funksjonen for bygget var et slags kultursenter for folket! Jevnlig holdt Lazarus og hans kone Stamatia store selskap i bygget, ikke bare for fiffen, men enda viktigere for Lazaros var at vanlige folk kom. Sjømann, soldat, kjøpmann, fattig eller middelklasse, alle var bra nok for min Lazarus. Nå er det slik; han ga kjærlighet til sitt folk, og så mye av det, at du fremdeles, 165 år etter at Lazarus Kountouriotis døde, kjenner folkets kjærlighet og respekt for ham fylle Hydras gater! Det er over alt og er helt unikt, er det ikke?

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017 » Februar 2017
hits